MESNALI (VG) Hundemamma May-Britt Bergundhaugen ropte og lette til mørket kom i høstfjellet, men Molly på 11 år var umulig å finne.

Da May-Britt Bergundhaugen dro på tur med 35 leirskoleelever fra Camp Sjusjøen i Innlandet torsdag 14. oktober, tok hun med hundene Lina (3) og Molly (11).

De er to lokalkjente hunder av rasen bichon havanais og vant til å ferdes på stiene i Nordseter og Sjusjøen-området rett øst for Lillehammer.

– Hundene ruslet rundt oss, de holder seg alltid inntil meg. Vi gikk på stien og hadde noen stopp underveis. Jeg hadde undervisning og etter hvert skulle elevene spise lunsj. Da oppdager jeg at Molly er borte.

– Jeg roper, hun kommer ikke, sier May-Britt.

Om høsten er det høysesong for «rømlinger». Båndtvangen er over. Landets snaut 600 000 hunder kan slippes løs. Og jakta er i gang. Elghunder og harehunder topper savnet-statistikkene.

– De fleste går det bra med. De blir funnet. Men det er også noen som aldri blir funnet, sier Lucia Uchermann Talseth.

Hun er en av administratorene i gruppen Rømlingen som er en landsdekkende Facebook-gruppe med 77.000 medlemmer. Gruppen administrerer og publiserer savnet- og funnetmeldinger om hunder. Det finnes også lokale grupper som bidrar og samarbeider om hunder på rømmen.

Kollega Venche Skifjeld sier gruppen har rundt 200 savnetmeldinger i måneden.

– Mange løses fort. Men vi har alltid mellom 4 og 10 saker som ligger lenger enn en måned. Har vi saker uten spor eller observasjon, blir de liggende i en gruppe som oppdateres hvis hunden blir funnet i live eller omkommet, sier Skifjeld.

For hundemamma May-Britt Bergundhaugen og Molly ble det noen dramatiske døgn.

Med matmor på tur

May-Britt Bergundhaugen følger elevene på leirskolen til bussen, før hun går i egne spor tilbake på stien hun nettopp fulgte med elever og hunder.

Ingen Molly er å se.

– Hun var sporløst forsvunnet. Hun valgte å snu, mest sannsynlig fordi hadde opplevd noe ubehagelig, sier May-Britt.

Hun legger igjen egne klær, som Molly eventuelt kan lukte seg fram til. Så drar hun hjem. Hun poster en etterlysning på Facebook-gruppen Rømlingen og varsler familie, venner og kjente. Engasjementet er stort. Det letes i fjellet, langs stien de hadde gått. Molly var søkk borte. Leteområdet ble stadig utvidet, til ingen nytte.

– Jeg var desperat. I starten hørte jeg på alle gode råd. Det ringte synske, hundeviskere og dyretolkere. Etter hvert sa jeg «skjerp deg» til meg selv. Jeg tenkte at ingen kan sitte i Oslo og snakke med Molly i fjellet her.

Les også: Hunden Apo funnet etter å ha vært savnet i to uker: – Et mirakel

Søker med sporhund

May-Britt kontaktet i stedet Stein Karstensen. Han og søkehunden Aramis har vært involvert i mange leteaksjoner.

– Han hadde gode råd og vet hva han driver med. Det var veldig betryggende å snakke med ham, sier May-Britt.

20. oktober, seks dager etter at Molly forsvant, var det planlagt søk med Karstensen og søkshunden. Samme morgen kommer telefonen hun har ventet på:

– Molly er funnet i Mesnali, syv kilometer unna og hun er i fin form.

– Funnet på vei hjem

– Jeg bare gråt. Hun var veldig glad og veldig sliten. Molly drakk en stor bolle med vann da hun kom hjem. Vi dro til veterinær. Hun hadde noen sår på fremlabbene ellers var alt ok.

Lille Molly hadde gått hele veien nedover fra Nordseter til Mesnali. Ingen hadde sett henne.

– Hun var på vei hjem! Det er jeg helt sikker på. Hun ble funnet nesten åtte kilometer hjemmefra og var på vei hjem. På det tidspunktet trodde jeg at vi lette etter en død hund. Jeg tenkte at hjertet hadde sviktet, at hun hadde segnet om under en busk. Det var egentlig bedre å tenke den tanken enn at hun var alene ute i regn og kulde, sier May-Britt.

Hun var overlykkelig over all hjelpen hun fikk og takker gode hjelpere.

– Det var svært rørende og imponerende at både kjente og ukjente bidro, sier hun.

– Legg ut plagg

– Engasjementet er stort, bekrefter Lucia Ucherman Talseth i Facebook-gruppen Rømlingen . Hun råder fortvilte hundeeiere til aller først å varsle politiet når hunden er forsvunnet.

– Meld fra om hvor/når hunden forsvant, rase, alder og gemytt. Meld også fra om detaljer rundt halsbånd og/eller sele. En del hunder har line på seg når de blir borte. Da kan de sitte fast. Det er viktig å få folk ut på leting og heldigvis blir de fleste hunder funnet raskt, sier Talseth.

Likevel kan noen leteaksjoner pågår lenge. Hun forteller om valpen Rino i Vennesla som ble funnet etter to ukers intens leting.

– Der ble det etter leteaksjonen opprettet en lokal gruppe som samarbeidet med Rømlingen, sier Uchermann Talseth.

Les også: Tolv uker gamle Okie overlevde tre døgn i minus 20

Vender ofte tilbake

Styreleder Hege Rosenlund i Rømlingen har selv irsksettere. Hun har følgende råd:

– De fleste hunder kommer tilbake til utgangspunktet. Vi har noen få som har vært savnet lenge. Blir hunden borte, anbefaler vi at det legges ut et plagg, ei jakke eller et teppe. Ofte kommer hundene selv tilbake. Jeg har sittet med innbarka jegere som grått så fælt for bikkja som er borte. Når hunden blir funnet eller kommer tilbake av seg selv, griner de så snørr og tårer renner av glede. Hunden betyr mye for folk, sier Rosenlund.

Hun sier også at engasjementet er stort hvis en hund blir forsøkt stjålet;

– Prøver man å stjele en hund, deles etterlysningen voldsomt og den kommer som oftest tilbake, sier Rosenlund.

Rømlingen publiserer etterlysninger som deles opptil 50 000 ganger i løpet av en uke.